Havbruksnettverk Helgeland SA jobber for å utnytte potensialet som finnes i havbruksnæringen i Nord-Norge. Sentrum Næringshage startet Havbruksnettverk Helgeland og har prosjektledelse for nettverket. Deres mål er bl. a å bli et hensiktsmessig verktøy for å utvikle konkurransedyktige betingelser både for oppdrettsnæringen, samt for lokale og regionale leverandører. Og videre jobbe for at oppdrettsnæringen i nord skal få en sterkere stemme både i Norge og internasjonalt.
Verdiskapning
Verdiskapningen som oppdrettsnæringa på Helgeland står for, gir betydelig rom for positiv vekst i lokalsamfunnene langs kysten. Og mange kystsamfunn har fått økt bolyst, og større velferd som følge av oppdrettsnæringa.
Ringvirkninger, i form av leverandører, underleverandører og øvrige synergieffekter er også betraktelige for regionen Helgeland.
-Verdiskapningen som oppdrettsnæringen bidrar til, nyttiggjøres og kommer lokalsamfunnet til gode. Noe man kanskje ikke reflekterer så mye over, men som er utrolig viktig for kystbefolkningen og utviklingen her. Videre gjør verdiskapningen innen oppdrett at man sikrer lokale arbeidsplasser, skaper trygghet og frigjør ressurser for satsning på forskning i et bærende miljøperspektiv, sier Joakim Kristiansen i Havbruksnettverket Helgeland.
Variert kompetanse
Innen Havbruksnettverket har man en komparativ fordel der flere har nytte av hverandre, og der kompetanse og kunnskap gjør samarbeid fruktbart. For få år siden hadde Havbruksnettverket 10-12 medlemmer, i dag teller de snart 70 medlemsbedrifter knyttet til havbruk, kapital, forskning, leverandør, kommuner og oppdrett. Nettverket har ikke bare lokale og regionale medlemmer, men også nasjonalt. Deriblant flere gasellebedrifter.
-Vi har som mål at Helgeland skal bli verdens mest bærekraftige havbruksregion gjennom samarbeid, sier Ann Merete Brevik, leder i Havbruksnettverk Helgeland.
Hub-Node modell
Havbruksnettverk Helgeland ble i 2021 tildelt status som NODE Helgeland gjennom klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Klyngeprogrammet eies og drives i felleskap av Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. I en Hub-Node modell vil det være en klynge som påtar seg rollen som Hub for kompetanseheving. Noden skal være et nettverk der bedriftene som deltar vil ha en klar effekt av samspillet med Hub’en.
Knoppskyting
Verdiskapningen fra oppdrettsnæringene er i høyeste grad en faktor for utvikling av nye tjenester og produkt. Stadig høyere krav til kvalitet, og bærekraftighet gjør at man hele tiden må tenke nytt. Det gir grobunn for nyskapning, og nisjer innen næringen.
Både frakt, service på merder, utvikling av fôr, varsellys på anleggene og teknologiske løsninger, er bare noen områder og eksempel på ringvirkninger. Det kontinuerlige fokus på forskning og utvikling, øker knoppskytingen for smarte maritime miljømessige formål. Slik økes også verdiskapningen da nytenking og teknologi nyttiggjøres for økt operativ effekt.
Helgeland best?
Oppdrettsnæringa på Helgeland drifter mest og vokser mest, og det er betydelige verdier som skapes hver dag. Det skaper arbeidsplasser, levedyktige distrikt og stor leverandørsektor, både indirekte og direkte. Og man er blitt mer og mer bevisste på å bygge opp lokale leverandører.
-Vi må få skryte av oppdrettsnæringa som har en enorm omstillingsevne i absolutt alle faser av sin virksomhet. De arbeider kontinuerlig for å bli mer kortreist, for å foredle havets ressurser på en mer bærekraftig måte og for en effektiv produksjon, sier leder i Havbruksnettverket Helgeland Ann Merete Brevik. Globalt matbehov vil på grunn av god velferd og høy levealder øke med 68% i årene fremover. Og det gir oppdrettsnæringa et visst ansvar for å kunne ta initiativ til økt matproduksjon.
Store verdier, og størst vekst
Nordland har den største veksten i Norge når det kommer til eksportverdi av fisk.
Siste tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Nordland var fylket med størst produksjon av oppdrettslaks i 2019, med en produksjon på over 300 000 tonn laks til en verdi av bortimot 20 milliarder kroner. Det utgjorde 22,4 prosent av total mengde og 22,6 prosent av den samlede førstehåndsverdien av laks dette året. Deretter følger Trøndelag og Møre og Romsdal, med henholdsvis 201 600 tonn laks verdt 10,0 milliarder kroner og 186 800 tonn laks verdt 9,5 milliarder kroner.
Trafikklys
Produksjonsområdene for oppdrett får fargekategorier, såkalt «trafikklys» som setter standard på miljøbelastningen i oppdrettersektoren, og bærekraftigheten i fiskehelsen.
Det er Nærings- og fiskeridepartementet som avgjør hvilke farger de ulike produksjonsområdene får. Ved grønt lys er det ytterst lav dødelighet av smolt, og anleggene kan få øke produksjonen med opptil 6%. Ved rødt lys skjer det motsatte, altså en reduksjon i produksjonen.
Grønt lys for Helgeland
Hele Helgeland er et eneste stort grønt lys, også for videre verdiskaping. Store ressurser brukes på å gjøre de rette tingene, og på å være i forkant av utfordringene. Fiskehelse og miljø er noe oppdrettsnæringa på Helgeland er ytterst opptatt av. Og Havbruksnettverk Helgeland har medlemsbedrifter som er ledende innenfor forskning på fiskehelse og innovativ sikker bærekraftig produksjon.
– Vi er rett og slett veldig gode på Helgeland, og alt tyder på at verdiskapingen vil fortsette til det beste for lokalsamfunnene på Helgelandskysten. Havbruksnettverket Helgeland skal være en aktiv part, og en drivkraft for å sikre en fortsatt verdiskaping de kommende år, sier Joakim Kristiansen og Ann Merete Brevik.
